– Det var veldig vondt. Jeg måtte te meg svært forsiktig og passe på hele tiden. Dessuten var jeg så grusomt trøtt, forteller Sidsel Skreddervolden.

Hun begynte å trene med slynger for seks år siden med seniorgruppa til Flosta IL i Arendal. Øvelsene i slynger ga henne mulighet til å tilpasse treningen til hennes eget nivå, samtidig som det utfordret muskler som hun ellers ikke brukte.

– Nøkkelen er at jeg selv bestemmer motstanden, samtidig som jeg får hjelp til å tilpasse hver øvelse til mitt fysiske nivå. Og ikke minst, det er jo fantastisk morsomt, sier Skreddervolden.

I likhet med flere andre i seniorgruppa, har hun opplevd at treningen har gjort henne sprekere i en alder da kroppen ofte er plaget stagnasjon, med stadig dårligere bevegelighet og kroppsfunksjon.

Ble seks år yngre

Skreddervolden har forståelse for at tanken på trene i slynger kan virke skremmende for enkelte ved første møte, spesielt for dem som sliter med dårlig bevegelighet og ulike smerter i kroppen.

– Litt skremmende var det å henge i slyngene første gang. Men vi lærte oss øvelsene med omhu og etter hvert ble det bare morsomt å trene, sier Skreddervolden.

Og det tok kort tid før hele seniorgruppa ble fullstendig hekta på slyngetrening, og de både så og merket en forskjell på kroppen.

– Da blir man fullstendig hekta. Jeg aktiverer muskelgrupper jeg vanligvis ikke bruker, noe som gjør meg mer bevegelig, sier Kari Kvastad (68), som også deltar på gruppetimene hver mandag.

Kvastad begynte å trene etter at hun sluttet å jobbe, men da hun fikk hjerneslag i sommer fryktet hun at det var slutt på all trening. Fire uker etter var hun tilbake i slyngene.

– Jeg ringte til instruktøren vår en uke etter slaget og spurte om jeg fikk være med på neste treningstime. Legene sa at jeg kom meg mye fortere enn normalt fordi jeg hadde trent, forteller hun.

Gir livsglede

Intruktør Marie Kjelstrup (71) har jobbet med trim for seniorgruppa i mange år. Hun forteller at introduksjonen av slynger i 2005 ga ekstra motivasjon til deltakerne. Deltakerne blir enkelte ganger så motiverte at konkurranseinstikntet blir litt for stort. Da må hun gripe inn.

– Det hender at de måler seg litt opp mot hverandre, når de ser at enkelte klarer å gjøre øvelser på høyere nivå. Da må jeg minne dem på at det viktigste er å gjøre øvelsene riktig. Det er da det gir best resultater, sier Kjelstrup.

Hun mener den uhøytidelige stemningen i gruppa er avgjørende for motivasjonen.

– Det gjør jo at vi får trent lattermusklene også. Vi tar oss ikke så veldig høytidelig. Ikke alle i vår alder er like motiverte for trening og ikke alle har samme utgangspunkt. Derfor var det både viktig og positivt å introdusere slynger som et treningsredskap, sier Kjelstrup.

Stadig mer populært blant eldre

Treningsformen stiller ingen krav til fysisk form, og gruppetimer med slynger er i ferd med å bli en trend for mennesker i alle aldersgrupper. Gruppetimer med slynger for eldre er nå i ferd med å bli en trend i Norge.

– Slyngene er lette å justere og svært brukervennlige. Man bruker større deler av kroppen, istendenfor å isolere enkeltmuskler. Ved å benytte slynger i treningen blir samarbeidet i musklene utfordret på en annen måte enn ved vanlig styrketrening. Ustabiliteten gir treningen en ekstra stimuli, hvis hensikten er mer muskulær kontroll, opplyser manuell terapeut Hilde Fredriksen ved Olympiatoppen.

Fysioterapeut Fredrik Halvorsen ved Redcord Clinic Arendal er ikke overrasket over effekten treningen har hatt på Seniorgruppa til Flosta IL, og at slyngetrening for eldre er i ferd med å bli en trend.

– Alderdom betyr ofte at man blir mindre aktiv, og kan føre til tap av muskelmasse og redusert styrke. Den funksjonelle kapasiteten reduseres og man kan bli mer sårbar for å skade seg.

Spesielt på glatte vinterveier øker risikoen for fallulykker blant eldre, og ifølge Halvorsen bidrar stabilitetstrening i slynger til betydelig bedret balanse og kroppskontroll.

– Redcord er en effektiv måte å trene funksjonell styrke på. Øvelsene er basert på at man bruker kroppen som motvekt, i kombinasjon med at tauene er ustabile og utfordrer samspillet i muskulaturen. På den måten utfordrer man mange viktige muskler som bidrar til økt kontroll og stabilitet i muskulaturen, utdyper Halvor